<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=2528952850727799&amp;ev=PageView &amp;noscript=1">
olepetter5

Møt bspokes testleder!

Kvalitetsikreren på bspoke-skuta

Skrevet av bspoke, 09.12.2019

Han har blant annet hatt leveranseansvar for de selvbetjente passkontrollene på Gardermoen som testleder i et stort firma. Det gir Ole-Petter Stavn (40) solid innsikt i hva som skal til for et konsulent­selskap i vekst.

Ole-Petter_Testleder

KVALITETSKAPTEIN: Senior testleder Ole-Petter Stavn hos bspoke er en få i Norge med ITIL expert-sertifisering. Det gir ham et solid fundament for å skape reell verdi som testleder. Og mye mer.

Om du har reist med fly fra Gardermoen, er sjansen stor for at du har fått berøring med arbeidet til bspokes testleder Ole-Petter Stavns arbeid. Helt uten å vite om det.

I et av sine tidligere engasjementer som testleder hadde han leveranseansvar for de selvbetjente passkontrollene, også kalt easygates eller egates, på Norges hovedflyplass. Det var et stort og komplisert arbeid, ikke minst med tanke på alt som skulle skje når en passasjer la passet sitt på skanneren.

- Det er mye funksjonalitet i disse egatene. Og det var mye å passe på, for å sikre at de fungerer som de skal. Det er i all hovedsak to prosesser: Først skal du inn i slusen, og så skal du ut. Og allerede før du slipper inn, altså idet du legger passet ditt på leseren, skjer det veldig mye i bakgrunnen.

- Ok?

- Ja, om dørene åpner seg, er det allerede gjort en mengde kontroller. For eksempel er det sjekket om passet ditt er gyldig. Og om du er gammel nok til å slippe inn – det er 18 års aldergrense på de selvbetjente passkontrollene. Men det er også andre helt spesifikke kontroller som gjøres når et pass legges på, for å avsløre om et pass er falskt eller ikke.

- Hvilke?

- Nøyaktig hvilke kontroller som gjøres skal jeg ikke gå så nærme inn på, annet enn å si at ingen nasjoner har like pass. Med det mener jeg at det er et omfattende arbeid å sikre at falske pass blir avslørt uansett hvilken nasjonalitet det måtte ha. I tillegg går det ut både nasjonalt og internasjonalt søk på personen i passet for å avklare om det ligger en etterlysning ute i et eller annet register.

- Hva når man slipper inn?

- Da skal det bekreftes at du er den det står i passet at du er. Du blir skannet biometrisk. Om systemet finner at alt er i orden, åpnes utgangsdørene og du kan gå ut av egaten. Dersom egaten finner en grunn til å holde deg igjen – altså ikke åpne utgangsdørene – går det et varsel til grensekontrollør i vaktboden som monitorerer egatene. Grensekontrollør gjør en manuell vurdering og har bl.a. mulighet til å åpne dørene på egaten fra der han sitter.

- Og la være å åpne dem hvis det er noe galt?

- Ja, om den biometriske skanningen ikke ga et bra bilde, for eksempel. Eller om lysforholdene ikke var gode nok. Det er som oftest slike ting som genererer en såkalt «containment». Men hvis det er noe alvorlig, er det alltid en grensekontrollør til stede ved egatene. Han får da beskjed fra vaktboden om årsak til at vedkommende ikke slipper ut og håndterer da situasjonen derfra manuelt med de rutiner og prosedyrer som er gjeldene for grensekontrollen i slike situasjoner. Hvis det for eksempel er utstedt en arrestordre på vedkommende og denne ordren er lagt inn i søkeregistrene vil dette bli avdekket i slusen. Da blir han stoppet fordi det allerede ligger inne i systemet når passet hans blir lest. Systemet har veldig høy sikkerhet.

- Wow. Det er jo veldig bra! Det må ha vært spennende å jobbe med?

- Det var kjempespennende. Og det føltes meningsfullt å være med på noe som kommer mange til gode. Køene foran passkontrollene blir for eksempel mye kortere. Kapasiteten på Gardermoen ble bedret. I stedet for at en grensekontrollør hadde én boks han eller hun har ansvaret for, kan samme person monitorere seks slike selvbetjente sluser samtidig. Og så er det tryggere, fordi en datamaskin ikke blir sliten og bedre kan avdekke falske pass og forsøk på ulovlige passeringer.

Innsatsen som testleder kan bety bedring - både i prosjekter og for brukerne av IT-systemene som lages. Men selv om mye kan gjøres av datamaskiner i dag, er det viktig med det menneskelige blikket for både kvalitet - og kreativitet.

ÅRVÅKENT: Innsatsen som testleder kan bety bedring - både i prosjekter og for brukerne av IT-systemene som lages. Men selv om mye kan gjøres av datamaskiner i dag, er det viktig med det menneskelige blikket for både kvalitet - og kreativitet.

Fra et stort selskap – til et lite selskap i kraftig vekst

Det var ikke en lett beslutning å gå fra det store selskapet han jobbet i, til å ta sjansen med å starte i bspoke. Men Ole-Petter Stavn savnet noe i firmaet som hadde mer enn to tusen ansatte.

- Det satt litt langt inne, for firmaet jeg jobbet for er en veldig god og trygg arbeidsgiver og jeg hadde ingenting å klage på. De var 600-700 da jeg startet, da jeg sluttet var det over to tusen. Det ble litt for stort. Jeg følte ikke at jeg hadde så mye å bidra med overfor arbeidsgiveren, utover å være ute og fakturere som konsulent. Det er mange som føler at dét er bra, men jeg ville bidra på flere områder og føle en mer personlig relasjon til selskapet.

Og det fant han altså hos bspoke, som til sammenligning har et tyvetalls ansatte.

- Det som er spennende med bspoke, er at de tør å satse. De har en klar strategi på hva slags selskap de vil utvikle videre og den reisen vil jeg gjerne være med på. I vårt virke er man ofte ute hos kunder. Slik var det også der jeg jobbet tidligere. Det er tross alt der den direkte verdien skapes i en konsulentvirksomhet, men når jeg først er innom kontoret vårt, er jeg veldig glad for at jeg nå kjenner alle jeg møter der – og det er alltid gjensynsglede. Det er hyggeligere at «hjemme» er ens ordentlige arbeidsgiver, selv om det naturligvis er viktig å ha et godt forhold til kunden.

- Med din kompetansebakgrunn må du være gull verd for et firma i vekst?

- Det mener iallfall jeg! Hehe. Jeg føler at jeg vet hva vekst kan føre til, og hvordan man bør ta noe fra starten, tidlig i vekstfasen. Jeg har bred erfaring fra både offentlig og privat sektor i bransjen, så jeg føler jeg har litt å bidra med.

Større krav til testledere i fremtiden

Noe av det som interesserer Ole-Petter Stavn faglig, har han sagt tidligere, er «organisasjoners arbeidsmetodikk og samarbeidsevner, særlig i skjæringspunktet mellom prosjekter, linje og forretning». Sagt på en annen, og litt enklere, måte handler det om å unngå siloer og jobbe sammen hele veien for å nå organisasjonens mål.

- Mitt kompetanseområde spenner over mer enn bare testledelse. Jeg har drevet med prosjektledelse og prosessledelse også. Og når det gjelder prosessene er de helt nødvendige for å trygge den gode kommunikasjonen og arbeidsflyten i organisasjoner. Det er viktig at forretningen er nok involvert, slik at grunnlaget kan legges for at prosjekter blir meningsfulle. At de gir reell verdi.

- Det handler om å finne ut hvor man skal, før man går i gang?

- Ja, man må vite hvor man skal. Underveis kan ting endre seg – både når det gjelder premisser og behov – og da er det viktig å vite hva som er riktig kurs. Det kan man få til om det er god kommunikasjon mellom forretningen og de som driver prosjektet.

Ole-Petter på jobb

ANSVARSBEVISST: Det krever mye av en testleder å leve opp til tidens kompliserte IT-systemer. Da hjelper det at engasjementet - og viljen til å utvikle seg - er på topp.

I sitt arbeid innenfor IT Service Management-segmentet er Ole-Petter Stavn er en av få i Norge som er ITIL Expert-sertifisert. For uinnvidde var ITIL tidligere enn forkortelse for IT Infrastructure Libary, men begrepet – og hva det dekker over – har utviklet seg voldsomt siden den spede starten på 1980-tallet. Den gang var ITIL et regelrett bibliotek bestående av 48 bøker – som handlet om den beste måten å drifte en IT-avdeling på. Og selv om servisering av IT-systemer fortsatt er kjernen, er ITIL blitt langt mer komplekst i våre dager.

- ITIL Expert er en tittel du får etter å ha gjennomført et omfattende sertifiseringsløp i ITIL Det handler om prosesser innenfor IT-verden som tar for seg arbeidsmetodikk over hele linjen, med alt fra strategi, design, transisjon, drift og forbedring.

- Men du er altså en av få som er ITIL expert?

- Ja, mange har fordypet seg i ett eller kanskje to av områdene, mens en ITIL expert har fordypet seg i hele IT Service Management segmentet. Da kan du ITIL som helhet, og jeg mener det er fordelaktig for en testleder, og en prosjektleder for så vidt, å kjenne de prosessene som en it-organisasjon jobber etter.

- Men hva gjør en testleder, egentlig?

- Jeg liker å sammenligne testlederrollen med det å være prosjektleder, bare med litt mindre av de kjedelige oppgavene, hehe! For en testleder er fagområdet kvalitetssikring. Oppgaven er å få demonstrert de kvalitetene som produktet skal levere. Det gjøres både gjennom å teste for feil, men også gjennom å verifisere at produktet tilfredsstiller de kontraktuelle kravene det skal leve opp til. En testleder har det utøvende kvalitative ansvaret for produktet som skal leveres.

Kravene til en testleder kommer til å fortsette å utvikle seg i årene som kommer. Kompetansenivået øker med det teknologiske fremskrittet.

- Om du ser på teknologiutviklingen preges den blant annet av økende leveransehyppighet. Tiden fra et produkt utvikles til det havner på markedet reduseres. Med det kommer også endrede krav til effektiv test gjennom for eksempel mer automatisert testing. Du sitter ikke like mye manuelt og tester som du gjorde før i tiden. Nå programmerer du – og så er det programvare som tester. Det er en forbedring i form av mer effektiv og raskere testing, men vi er ikke helt der ennå, hvor datamaskiner er like kreative og kvalitetsbevisste som mennesker. Kunstig intelligens er en ting å tenke på for fremtiden. I det hele tatt kommer det til å kreve en dypere teknologisk kompetanse å være testleder i tiden som kommer.

- Du burde være relativt godt rustet?

- Ja, jeg tror jeg vet hva som kreves. så må vi se om jeg klarer å levere! Hos bspoke er vi i gang med å lage egne faggrupper, og ideene florerer. Noe av det vi snakker om er nettopp økte krav. Det er jo kjempeinteressesant. Og vi skal møte kravene sammen i bspoke.

Gitar, trommer – og en forkjærlighet for data

Ole-Petter Stavn er av dem som ikke rynker brynene når de hører begreper som 386 og Pentium II. Tvert imot var det med slike maskiner interessen ble vekket. Og så hjalp det å ha et søskenbarn som dro ham inn i dataverden.Når han ikke jobber som testleder hos bspoke, er Ole-Petter Stavn lidenskapelig opptatt av båtlivet. Og gitarspilling.

- Fra skoletiden hadde jeg litt vanskelig for å bestemme meg for en retning, men da jeg først bestemte meg har karrièren egentlig hatt en naturlig utvikling sett opp mot mine egne interesseområder. Høy kvalitet i leveranser krever høy kvalitet i testing, og jeg liker å være den som er ansvarlig for nettopp dette.

Men der Ole-Petter Stavn er leder i yrkeslivet, tegner han et litt annet bilde av hjemmefronten. For der er det rett og slett en annen som er «familiens overhode» i familien som består av mor og far og tre barn.

- Ja, hehe, det er mor som styrer ballet! Uten at hun er noen kommandant, altså. Jeg kan ha ambisjoner på jobben, men hjemme blir jeg aldri sjef!

- Og når du ikke har leveringsansvar for tester, så tester du ut bøljan blå i fritiden?

- Ja. Vi har en familiebåt. Vi har en motorbåt nå, men lurer litt på om vi skal skaffe oss en seilbåt. Jeg har vokst opp med båtlivet. Faren min gikk bort da jeg var 15, og jeg føler meg nok enda mer bundet til sjøen fordi han var så glad i båtlivet.

Og når han han ikke seiler, gir Ole-Petter Stavn seg gjerne musikken i vold. Det blir ikke så mye tromming som det engang ble, men han er ikke fremmed for tanken.

- Jeg tar gjerne opp stikkene hvis muligheten byr seg. Men det blir mest gitarspilling. Det er litt lettere det, når man bor i et hus med andre mennesker!

- Hehe. Det er lett å forstå.

- Ja, så det blir mest gitar. Jeg har lyst til å by på meg selv når det er fest. Det er noe av det fine med å jobbe i bspoke, at på firmaturer- og fester så er de bedre halvdelene velkomne. Da vi var på firmatur i Spania nylig, stilte jeg meg opp med gitaren, og min kone – som er veldig flink til å synge – sang. Kollegene fikk en smakebit. Jeg trodde de ville bli lei, men da jeg satte fra meg gitaren, dro de den opp igjen. Det må være mitt neste mål: Å lage et firmaband!

Har du også lyst til å mønstre på og bli en del av bspokes team? Ta kontakt med oss for en kaffe og en prat om fremtiden!

Aktuelt fra bspoke