Selvfølgelig syntes Jarle Adolfsen (45) det var ergerlig å tape over 400 millioner kroner. Samtidig har han lært en uvurderlig lekse av det. Det kommer godt med når bspoke vokser.
Av dyrekjøpt erfaring vet Jarle Adolfsen – partner i bspoke og ekspertutvikler – ett og annet om å ta sjanser. I løpet av sin lange utviklerkarriere har han vært med på å starte firmaer som har gjort det veldig godt. Og han har opplevd at den samme eventyrlysten som fikk ham til å våge der andre kanskje hadde betakket seg, har ført til tap andre ganger.
Men selv om han i teorien har tapt mellom 400 og 500 millioner kroner har han ikke mistet pågangsmotet av den grunn. Han er bare blitt litt klokere. Det kommer godt med når bspoke-partneren og de andre i bspoke er i full vekst.
- Jeg har skjønt at eventyrlysten må kombineres med tålmodighet, sier Adolfsen.
Fra demoscenen til telekom
Før vi kommer til historien om millionene, må vi spole tilbake til tidlig 1990-tall. Både her til lands og i andre land eksisterer det en verden de færreste har tilgang til eller vet om. Demoscenen. En gjeng med nerder samarbeider om å lage demos – som de sender på kryss og tvers i miljøet på floppydisker. Og vet du ikke helt hva demos er, kan de best forklares som små musikkvideoer med siste nytt på 3D-grafikkfronten. To-tre kompiser hadde hver sin kompetanse. Én kunne lage synth-inspirert datamusikk, en annen var en djevel på design og en tredje skrev kode. Resultatet var korte snutter som presset maskinvaren og evnene de hadde til rådighet til det maksimale.
- Dette var jo ytterst tidlig i dataalderen, sier Adolfsen. – Det var et spennende miljø som fantes før internett ble noe alle hadde. Og jeg var en av de mest aktive utviklerne.
I dag er han ikke lenger en del av demoscenen, det er lenge siden han syslet med programmering av demos og spill på Atari. Men takket være YouTube og en scene som den dag i dag er aktiv, finnes en av perlene han lagde fremdeles. Den heter «Cozmic Jam» og viser temmelig avansert vektorgrafikk jobbet fram på datamaskiner med 1/1000 av kapasiteten på moderne maskiner.
- Egentlig handlet det om å vise hvor flink du var til å bruke hardwaren i maskinen din, sier Jarle Adolfsen og ler.
Da han var i tjueårene sto Jarle Adolfsen ved et veiskille. Enten skulle han søke seg til Den Polytekniske Høyskolen – som i dag bærer navnet Norges informasjonsteknologiske høgskole (NITH) – eller skulle han satse på en karriere som spillutvikler i Funcom. Eller så skulle han takke ja til jobbtilbudet han hadde fått fra Admi.
- Admi var et firma som hadde lyst til å hente meg inn som juniorutvikler og satse på meg. Jeg takket ja til jobben og ble der i nesten tre år. Mens jeg jobbet der ble jeg hovedutvikler på et stort prosjekt hos Telenor Bedrift. Jeg kom i kontakt med masse folk i telekombransjen, og det satte egentlig kursen for meg, sier Jarle Adolfsen.
Og uten at han visste det, befant han seg på et vippepunkt i historien til nettopp telekombransjen. På slutten av 1990-tallet hadde de store teleoperatørene begynt å snuse på muligheten av å åpne nettet sitt for tredjepartsaktører, slik at også andre enn teleselskapene kunne benytte seg av potensialet de ante lå der.
Helt på tampen av årtusenet fikk Jarle Adolfsen en telefon fra gamle kjente i bransjen. Folk hadde brutt ut av Netcom og Telenor fordi de ville lage en startup, og en av dem kom i tanke om at han kjente en drivende god utvikler. Om Jarle Adolfsen kunne tenke seg å bli med? Gjett om!
Men kunne han svare dem på hva en SMS var?
Når det klør i gründerfoten
Jarle Adolfsen hadde kjent en spirende lyst til å være med på å lage noe nytt. Interessen fra folkene som sto bak det nye selskapet Telitas kom som bestilt. Han ble med som Chief Technological Officer, en stillingsbeskrivelse som i dag nærmest bærer preg av en slags administrator, men som den gangen handlet om både å være aktiv utvikler og ha ansvaret for de øvrige utviklerne. Men først skulle han på jobbintervju. Han kan stadig huske et av de første spørsmålene han fikk.
- De ville vite om jeg visste hva en SMS var, sier han og humrer.
- Visste du det?
- Nei! Det neste spørsmålet var om jeg trodde jeg kunne lage et system som sendte ut SMS-er. Ja, sa jeg, det skal vi få til.
- Og ikke lenge etterpå eksploderte SMS-eventyret?
- Ja, det er helt riktig. Hele den bølgen var jeg med på å starte. Jeg tror det sier litt om meg som person, at jeg ikke har vært redd for å prøve noe nytt. Man kan også si at jeg ikke har vært så veldig redd for å feile, heller.
For ingen kunne spå i hvor stor grad SMS-tjenester skulle snu opp ned på telefonhverdagen til nordmenn flest. Allerede to år etter at Jarle Adolfsen ble med i Telitas, var det flere her på bjerget som hadde egen mobiltelefon enn hjemme-pc.
Men etter hvert kom det inn en del sterke investorer som hadde sterke meninger om hvordan firmaet skulle drives. Plutselig var Telitas på vei i en retning Jarle Adolfsen ikke likte like godt.
- I våre dager har man skjønt at utviklere sjeldent jobber bra under press. Det er et mer kreativt yrke enn man skulle tro. Noen sammenligner det å skrive kode med å skrive en bok. Det er vanskelig å skrive en god bok i en presset situasjon. Det er nok litt det samme for utviklere.
Så Jarle Adolfsen hadde så smått innstilt seg på å finne på noe annet. Til alt hell ble han kontakt utenfra igjen. Også denne gangen var det avhoppere fra telebransjen som hadde ambisjoner om å starte opp noe nytt.
TELEKOMPIONER: Adolfsen var med på oppstarten av mobiltjenesteeventyret som hjemsøkte vårt land på tampen av 1990-tallet.
Et sørafrikansk eventyr
På en veikro over E18 i retning Sandefjord møttes han med noen som holdt på å starte et firma de kalte LINK Mobility. Da han ankom kroa var han en utvikler på vei vekk fra gamlejobben, og da han dro derfra, var det med en 13 prosent stor eierpost i det nye firmaet og en stilling som CTO. Det var altså et temmelig effektivt møte.
- Hehe, ja. De ville starte et mobilfirma som egentlig lå i direkte konkurranse med min gamle arbeidsplass. De hadde en del ideer om hvordan firmaet skulle drives som passet meg bedre. De var mer teknologifokuserte. Jeg ble der til 2008, gjennom mange spennende faser.
Blant annet ble han spurt om han kunne tenke seg å starte opp et mobilfirma over samme lest – i Sør-Afrika.
- Igjen tror jeg valget mitt den gangen sier noe om meg som person. De spurte: Er det noen i firmaet som vil bli med på dette? Det innebar i all enkelhet å pakke datamaskinen i sekken og sette seg på flyet til Johannesburg.
- Hva gikk jobben ut på?
- Det handlet om at jeg skulle ta med softwaren til plattformen jeg hadde bygd opp i Norge, en plattform som drev med SMS og andre mobiltjenester. Det var samme plattform som LINK Mobility brukte for å sende meldinger over hele Norge og Sverige. Selskapet ville gjerne sette opp et tilsvarende firma i Sør-Afrika.
- Og du hadde ikke noe imot å være deres mann?
- Nei, det var veldig moro. Jeg lærte mye om verden, og mye om meg selv. Du er ganske sårbar når du ankommer flyplassen i Johannesburg med en laptop under armen, ikke sant. Halvannen time etter at jeg landet skulle jeg i et møte med et av landets største teleselskaper.
- Du var modig?
- Jeg følte meg ikke veldig høy i hatten. På dette tidspunktet var Johannesburg ansett som verdens farligste by å leve i. Det var et veldig spennende land. 10-12 millioner vestlige fra Portugal, England, Nederland og Australia hadde bidratt til å få landet til å fungere i en ellers kaotisk verdensdel. Og de hadde stort sett de samme datamaskinene og mobiltelefonene som vi hadde i Norge.
Men Sør-Afrika var ikke bare idyll. Like utenfor de gated communities Jarle Adolfsen og andre vestlige bodde i, var landet preget av dyp, dyp fattigdom. Likevel var det lyspunkter.
- Jeg husker jeg kjørte på motorveien en dag. Plutselig kom det en mann gående rett ut fra bushen. Vet du hva det første han gjorde var? Å dra opp en mobiltelefon fra lomma!
Milliontap og viktige prioriteringer
Da han hadde vært ansatt i LINK Mobility i et par år, kom nyheten om at gamlefirmaet hans – Telitas – var blitt solgt for svimlende 400 millioner kroner til japanske Forside. Det tok ikke lang tid for Jarle Adolfsen å regne ut hva hans tidligere eierpost ville ha beriket ham dersom han ikke allerede hadde solgt seg ut.
- Om vi setter tingene på spissen, og om jeg hadde spilt alle kortene mine riktig, ville jeg ha tjent cirka 50 millioner i det salget, sier han forbausende rolig.
- Det er fristende å spørre som en sportsjournalist: Hva følte du da?
- Selvfølgelig var det surt. Men jeg er en person som ikke ser meg så mye tilbake. Jeg prøver å fokusere på veien framover. Jeg var allerede i gang med et nytt, spennende firma. Samtidig følte jeg på en viss stolthet over ha vært med på å bygge opp Telitas. Jeg gikk jo heller ikke tomhendt fra selskapet.
I 2005 kom datteren Aurora til verden. Med ett barn hjemme og jobben i LINK Mobility hersket det balanse mellom jobben og livet. Men da Solveig kom til verden tre år etter, kjente Jarle Adolfsen at balansen var i ferd med å forrykke seg.
- På den tiden hadde selskapet investorer i USA, og jeg fikk telefoner derfra på nattestid, i tide og utide.
- Det er ikke det man drømmer om med et nyfødt barn som også våkner?
- Nei, da vil du jo gjerne bare få sove videre! Det var en brytningstid for meg. Skulle jeg satse fullt og helt – og bli en fjernpappa som ikke så barna sine? Eller skulle jeg fokusere på familielivet?
Adolfsen satte døtrene og familien høyest. Han solgte seg ut av LINK Mobility og tok en jobb i et firma med litt mindre press.
Ti år etter – i 2018 – ble LINK Mobility solgt for svimlende 3,4 milliarder kroner. Om vi tar frem den mentale kalkulatoren igjen, blir det kjapt klart hva Jarle Adolfsens tidligere eierandel på 13 prosent ville ha tjent ham i salget.
- Nå er det klart at ved et slik salg er det mange emisjoner og så videre. Men stort sett har man jo mulighet til å vedlikeholde aksjeandelen sin i slike emisjoner. Om jeg hadde beholdt mine 13 prosent, hadde jeg gjort veldig, veldig store kroner.
- 442 millioner for å være nøyaktig?
- Helt riktig.
Lysten til å satse en tredje gang melder seg
Adolfsen jobbet som CTO i det litt mindre ambisiøse firmaet i et par år, før han gikk over til å jobbe for PSI Group på Rælingen. I dag heter firmaet StrongPoint, men driver i samme bransje fremdeles: Detaljhandelteknologi og etikettsystemer for dagligvarebransjen.
- Dette var en 9-17-jobb, med helt avklarte arbeidstider og god tid til familien, sier Jarle Adolfsen om årene på Rælingen. Blant annet var han med på å programmere kontrollsoftware i CashGuard-maskinene – de små maskinene ved kassene i matbutikker som spytter ut vekslepenger. Og går du innom en Rema 1000-butikk er sjansen stor for at du ofte ser rett på noe Adolfsen jobbet mye med: de elektroniske hylleforkantene med priser som oppdateres.
Men så. Så begynte det å rykke i denne gründerfoten igjen, da. Han hadde visst det en god stund allerede – han var ikke ferdig med å starte gode ting opp.
- Helt tilfeldig kom jeg over en LinkedIn-annonse fra Henrik Holum. Han lette etter en partner som ville være med på å starte opp konsulentfirmaet Romerike IT Consulting, det som nå er bspoke. «Okei,» sa jeg til meg selv, «er det nå tiden er kommet til neste fase?»
- Det var den tydeligvis?
- Ja, det var den.
Etter å ha hørt historien om Jarle Adolfsens gründerreise – og ikke minst de 400-500 millionene som gikk fløyten – er det nesten nødvendig å finne ut hva han har tenkt seg å gjøre annerledes i denne runden.
- Jeg har lært to ting. For det første: Jeg har dratt utrolig nytte av min eventyrlyst. Mange hadde nok takket nei til en del av de tingene jeg har sagt ja til, på grunn av risiko. Og det glir over i det andre jeg har lært: Du må stå i det. Du går ikke alltid oppover. Noen ganger går det litt opp, litt ned, eller veldig opp eller veldig mye ned. Du må ha tålmodighet. Samtidig er det viktig å være lojal overfor de andre du satser sammen med. Du er helt avhengig av å jobbe sammen med folk som står linja ut.
Han har kanskje også lært at det kan være smart å holde overivrige investorer på en armlengdes avstand. For det er ikke alltid eksterne krefter vil det samme som gründerne.
- Én ting er faren for å bli utvannet, men det er viktig å huske at investorer har ett formål. Og det er et enkelt formål: De skal tjene penger. De er heller ikke nødvendigvis veldig opptatt av hvordan det ser ut etterpå, etter at pengene er tjent, heller. Jeg vil være med på at bspoke skal vokse naturlig. Uten økonomisk doping fra utenforstående.
IS I MAGEN: Etter å ha vært med opp- og nedturer, har Jarle Adolfsen lært hvor viktig det er å være tålmodig om du vil ha noe til å vokse. Samtidig som du tar vare på eventyrlysten.
Fristelser og bspoke-fremtiden
- Du har sagt at alle som jobber i bspoke vil motta minst 1-3 jobbtilbud i året?
- Ja, det er mange fristelser. Og det er litt av problemet med IT-bransjen. Mange av tilbudene som kommer, er ikke helt koscher. Det du blir tilbudt, er ikke nødvendigvis det samme som du faktisk får.
- Du har lovet Henrik og de andre i bspoke å ikke gi deg denne gangen?
- Haha, ja. Men det har ikke vært snakk om å gi seg, som sådan. Forskjellen er at nå har jeg skjønt hovednøklene i å lage en suksess ikke bare for andre, men også for meg selv. Nå er tiden inne for meg selv – og de som jobber i bspoke.
- Dere er på god vei allerede?
- Ja. Vi står linja helt ut. Og så er jeg heller ikke 25 år lenger, så tålmodigheten min er nok blitt litt større med alderen!
Har du også lyst til å bli en del av bspokes team? Ta kontakt med oss for en kaffe og en prat om fremtiden!
